I en verden hvor man stadig får et innblikk i skjebner rundt om, og ser folk på flukt mot et
bedre liv, fortalte bestemor en gang at hun og familien opplevde å bli hjemløse 3 ganger
under 2. verdenskrig. Tenk at dette har skjedd i Varanger.
Et bombeangrep i 1944
I 1944 bodde bestemor og hennes familie i midtbyen i Vadsø, det området som idag ligger bak Scandic. Her bodde hun i andre etasjen av et to etasjes hus med sin mor, far og to eldre søstre. En dag var det et bombeangrep mot byen og noen hus stod i brann. For å avgrense brannen bestemte tyskerne (som på den tiden hadde okkupert byen) seg for å sprenge noen av de nærliggende husene.
Her lå huset de bodde i. De fikk kort tid på å prøve å berge unna noen ting før huset ble sprengt og
brent. Det var derfor svært lite de fikk med seg. Hun fortalte at faren prøvde å berge to
sykler de hadde, men de var så varm av flammene rundt at han ikke klarte å ta i rammen.
En lånt hytte blir hjem
De fikk i situasjonen som var låne ei hytte rett over byen, som tilhørte familien Vinjevold.
Her var tanken at de skulle bo, så de rigget seg til rette.
En dag var de på besøk hos onkel og tante som holdt til i ei hytte litt høyere oppfor byen. Det var stadig økende bombing av Vadsø og Varanger. Onkelen stod derfor med kikkert å så på nok et angrep mot byen. Mens han stod der fikk hytta til bestemors familie en fulltreffer. Heldigvis var de alle på besøk den dagen. Hytta var borte.
Senere på dagen, da angrepet var over gikk de ned til området der hytta stod. Moren til bestemor hadde tidligere berget noen lange portierer, de lå nå utover jordet. Da hun løftet på de lå det døde tyske soldater under. De hadde antakelig søkt tilflukt i hytta under angrepet.
Bombingen ble hyppigere
Nå var bombingen av byen så hyppig at familien bestemte seg for å evakuere inn til ei tante
som bodde i Tana. Her bodde de noen uker, til tyskerne ble drevet på flukt. Tyskerne bestemte seg for å ta i bruk den brente jords taktikk. Dette innebar å evakuere befolkningen i Varanger og resten av Finnmark sørover i landet. Samtidig brente de alle hus og bygninger.
Flere familier valgte å rømme til fjells for å unngå tvangsevakueringa. Blant disse var bestemors familie og hennes tante med familie. Faren og onkelen til bestemor kunne se tyske styrker brenne alle husene i bygda, da de rømte til fjells. Altså var de husløse for tredje gang.
At dette skjedde i det lille fredelige Norge for bare 78 år siden kan være vanskelig å forstå. Men det har altså skjedd.
Bestemor er borte nå, men historiene fra barndommen hennes lever enda.